Snus og helse

Sammendrag fra dokumentet "Snus og helseskader"

Uttrykkene røykfri tobakk, tyggetobakk og spyttetobakk brukes ofte som betegnelse på snus og skrå. Snus plasseres vanligvis under overleppen og ligger stille, mens skrå tygges og skråprisen flyttes rundt i munnen. Frem til 1970-tallet var det vesentlig eldre menn som snuste og det var få snusere under 25 år. Snusfabrikantene har nå utviklet lavnikotinprodukter i tepose-liknende pakninger. I Norge snuste i 1996-98 18% i aldersgruppen 16 – 24 år daglig eller av og til. Bruken av snus avtok med alderen, og i aldersgruppen 55 – 64 år snuste bare 2% daglig eller av og til. Relativt få kvinner bruker snus her i landet. Det er forbudt å selgesnus i alle EU-land med unntak av Sverige og EFTA-landet Norge.

Snus består av en blanding av finmalte mørke tobakkssorter tilsatt vann, fuktighetsbevarende stoffer, salter og smaksstoffer. Snus inneholder kreftfremkallende nitrosaminer dannet fra sekundære aminer og alkaloider som nikotin. Det er hevdet at svensk snus representerer mindre risiko for kreft enn amerikansk snus. Dette er imidlertid ikke tilfredsstillende dokumentert. Snus inneholder 0,5 – 1,3% nikotin. Konsentrasjonen av nikotin i blodet hos snusbrukere holder seg på et høyt nivå betydelig lengre enn ved røyking av sigaretter. Enkelte røykere har begynt å snuse for å bli kvitt sin røykeavhengighet. Erfaringene viser imidlertid at snus gir sterk nikotinavhengighet og at det gjennomgående faktisk er mindre vanskelig å stumpe sigaretten enn å slutte med snus.

Ved snusing oppstår det skade på slimhinnen der prisen plasseres. Tidlige rødlige forandringer er tegn på irritasjon. Etter hvert kan slimhinnen bli hvitaktig og fortykket ved at det dannes såkalt snusleukoplaki. Senere får det skadete området et mer rynket og gulbrunt preg og det kan oppstå små sår og sprekker der snuspartikler samler seg. Disse forandringene kan hos enkelte være forstadiet til munnhulekreft. Emaljeoverflaten på tennene har mikroskopiske ujevnheter som fylles med fargede forbindelser fra snustobakken. Ved lengre tids bruk av snus vil tannkjøttet trekke seg unna tennene slik at tannhalsen og røttene som tidligere var dekket av tannkjøtt, kommer til syne. Når det legges inn en pris, stiger pulsen og blodtrykket umiddelbart. Vedvarende økt blodtrykk ved bruk av snus har vært registrert etter et par års snusbruk. Det er gjort få undersøkelser av risikoen for hjerteinfarkt ved snusing. Imidlertid er det i Sverige funnet en fordobling av risikoen for død av hjerteinfarkt blant snusere, samt at førtidspensjonering på grunn av hjerte- og karsykdommer var 50% vanligere både hos snusere og røykere enn blant dem som ikke hadde brukt tobakk. Verdens helseorganisasjon og amerikanske myndigheter har klassifisert snus som kreftfremkallende. Kreftklassifiseringen er basert på kreft i munnhulen. Kreftklassifiseringen har nylig blitt kritisert på bakgrunn av to svenske undersøkelser som ikke fant økt kreftrisiko hos snusbrukere. En kritisk gjennomgang av disse studiene avdekket flere svakheter. Begge undersøkelsene anga imidlertid at risikoen for kreft i munnhulen var økt med 80% hos tidligere snusere. Resultatene kan forklares ved at i et land som Sverige med god helseopplysning, vil snusere ta forandringer i slimhinnen som mulig forvarsel på utvikling av kreft og slutte å snuse. Det er derfor mer sannsynlig at kreft utvikles hos tidligere snusere.

En ny svensk undersøkelse tyder på at risikoen for å utvikle såkalt type 2 diabetes (sukkersyke) er høyere ved bruk av snus enn ved røyking. En norsk undersøkelse blant rekrutter har rapportert at snus dobler risikoen for skader ved fysisk trening. Det synes ikke å være foretatt undersøkelser av effekt av snusing under graviditet. Vi vet imidlertid at nikotin•4 fritt passerer over til fosteret og kan påvirke organsystemene i fosteret. Nikotin vil også passere over til morsmelken.

post@tobakksfritt.no

Org. nr. 983 898 602